Vår referanse: 18010S10 Din referanse: Dato: 23. januar 2010 Statsminister Jens Stoltenberg Statsministerens kontor Pb 8001 Dep 0030 Oslo E-post adresse: statsministeren@smk.dep.no Januar 2010: SORGENS MÅNED FOR GAMLE OG UFØRE BOSATT UTENFOR NORGES GRENSER... 30 000 utenlandsboende fratas 15 % av sin rettmessige pensjon Krav: Emigrant1 krever lov om kildeskatt på pensjoner fjernet umiddelbart Kildeskatten er uetisk og fører i sin virkning aldrede og svekkede mennesker inn i et skattevillniss og automatisert dobbelbeskatningsforhold mellom stater. Dette fører til grov forskjellsbehandling av pensjonister/ uføre, avhengig av bostedsstat og valgte forsikringsordninger. Kildeskatten er reduksjon av pensjon. For folk med lave og midlere pensjoner/ trygdeytelser vil denne skatten – som er umoralsk ved at den er ”flat” (15 %) - ramme de som har dårligst økonomi hardest, og føre til økonomisk ruin. Kildeskatten bryter med internasjonalt inngåtte avtaler som bl.a. EØS - Avtalen, inngåtte skatteavtaler samt OECDs mønsteravtale. Utenlandspensjonistene belaster ikke det norske helsevesenet, men frigjør kapasitet, og er kostnadsbesparende for Norge. Kildeskatten er ikke kun 15 %. Dette påviser vi senere i dette brevet. Emigrant1 mener at innføring av Lov om kildeskatt er i strid med Grunnlovens § 97. 1.0 Pensjonister bosatt i utlandet De fleste som har flyttet fra Norge og bosatt seg lengre sør, har gjort dette av helsemessige grunner, som et resultat av blandingsekteskap, noen grunnet lav pensjon som ikke gir mulighet for et verdig liv i Norge, mens andre har flyttet i yngre år. Begrepet ”skatteflyktninger” slik det beskrives i norske medier - og slik oppfatningen ser ut til å være blant enkelte norske politikere, er å snu ting fullstendig på hodet. Dette viser at brukerne av begrepet ikke har skjønt at utenlandsboende gamle og uføre faktisk representerer en ressurs for helse- og sosialtjenesten i Norge – ved at de som ikke kan, eller vil flytte, kan ytes et bedre tilbud enn om alle som går inn under begrepet gamle og/ eller uføre hadde bodd i landet (pr. dato ca. 43 000 personer). Gruppen pensjonister: (Kilde: Pensjon & inntekt, 02. februar 2009, av Harald Engelstad) Økningen i antall pensjonister som flytter til utlandet går ned. Norge eksporterte ca. 43.000 pensjoner til utlandet i 2007, en økning på 4,3 prosent fra året før. Tallet er beskjedent siden det er en million pensjonister i Norge. Det er i hovedsak tre grupper utenlandsboende som har krav på pensjon fra Norge: 1) Nordmenn som velger å flytte ut av Norge som pensjonist/ ufør , og som i de aller fleste tilfeller har rett til å eksportere sin pensjon hvor som helst i verden. 2) Nordmenn som har flyttet ut (emigrert) i yngre år, slått seg ned i andre land, og som har rett til pensjon fra Norge ved fylte 67 år etter visse regler. 3) Personer fra utlandet som har jobbet i Norge i minst tre år og som har rett til pensjon fra Norge, enten som ufør eller som alderspensjonist fra 67 år. Alle disse tre gruppene er «gjemt» i tallene fra NAV Utland. Statistikken avslører ikke hvor stor hver gruppe er. Ved utgangen av 1995 eksporterte NAV Utland pensjonene til 17.825 mottakere i utlandet. Dette tallet har økt til 42.975 personer ved utgangen av 2007. Økningen er på totalt ca. 140 prosent. De viktigste pensjonene er alderspensjon, uførepensjon, pensjoner fra Statens Pensjonskasse, krigspensjon, sjømannspensjon og etterlattepensjon (gjenlevende/barnepensjon). Økningen har imidlertid ikke vært jevn. Mens tallene økte jevnt og trutt med opp til 11-12 prosent i slutten av 1990-årene, er nå økningen stabilisert på ca. 4-5 prosent i året. Økningen i 2007 er den laveste i hele perioden siden 1995. Den lave økningen de senere år gir indikasjonen: - et fåtall flytter på grunn av skattenivået i Norge. 2.0 Pensjoner eksportert er i gjennomsnitt så lavt som 85 0000 NOK/ pr.år Det utbetales ca. NOK 3,5 milliarder i pensjoner til 41192 pensjonister bosatt i utlandet. Dette gir et snitt på NOK 84967,95 NOK / år, avrundet til NOK 85 000,00/ år. Det hevdes at dette er bare en del av samlet pensjon, i det personer kan få pensjon fra flere land. Dette kan nok stemme i enkelt-tilfeller, men for å få et regnemessig så lavt snitt-tall i årlig pensjon må en ikke være noen stor regnemester for å forstå at et stort antall pensjonister har særdeles lave pensjoner. Ut fra en rimelighetsbetraktning har det store flertall bare en pensjonsutbetaler. En må ikke overse at pensjoner nedkortes ved en redusert trygdetid i Norge, mindre enn 40 år. Et større antall må ha lave tilleggspensjoner. Pensjonister bosatt i utlandet med lave pensjoner vil etter en nedkorting av pensjonen med 15 % kildeskatt, bli ført inn i økonomiske vanskeligheter. Dette kan Emigrant1 dokumentere med en rekke enkelttilfeller – som tilsammen utgjør en stor gruppe. Muligheten til å vende hjem er kraftig begrenset eller avskåret, bosteder og eiendeler er solgt som følge av den særnorske interne skattelov om avhendig ”jordisk gods” i Norge for å ansees skattemessig utflyttet. Kravet om avhending av eiendommer/ eiendeler i Norge vil føre til at mennesker med lave/ middels pensjoner som tvinges tilbake til Norge returnerer uten mulighet til å klare seg selv. De blir ”kasteballer” i det sosiale- og helsemessige systemet i Norge. 3.0 Krav ved flytting til utlandet Den særnorske skattelov, 4/3- års regelen: Den 1. januar 2004 innførte Norge tre års skattekarantene ved at alle nordmenn er pålagt skatteplikt i flytteåret og de tre påfølgende år. I tillegg er det forbud mot å eie eller disponere bolig i Norge, og mot å oppholde seg i kongeriket Norge over 61 dager årlig. Dette harmonerer ikke med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. EØS-avtalen gir rett til fri flytting innen EU/ EØS området. Det foreligger et regelverk for hvordan disse friheter skal praktiseres, og som omfatter retten for personer til å medbringe opparbeidede rettigheter ved flytting mellom medlemsland. 4.0 OECD’s mønststeravtale Artikkel 18 i OECD's mønsteravtale: ”Med forbehold om bestemmelsene i Art 19 pkt. 2 (offentlige tjenester) skal pensjoner og annen lignende godtgjørelse som utbetales til en person bosatt i en stat som vederlag for tidligere lønnsarbeide, bare kunne skattlegges i denne stat." Medlemmer OECD, (kilde: hjemmesiden til UD): OECD-kretsen består av 30 land : Australia, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Irland, Italia, Japan, Luxembourg, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Sør-Korea,Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, USA og Østerrike. På OECDs ministerrådsmøte i mai 2007 ble det besluttet å innlede drøftelser om medlemskap med Chile, Estland, Israel, Russland og Slovenia. Ministerrådsmøtet besluttet også å etablere programmer om utvidet samarbeid med fem viktige aktører i den globale økonomien: Brasil, India, Indonesia, Kina og Sør-Afrika samt styrke relasjonene med Sør-øst Asia. Ved innføring av kildeskatt setter kongeriket Norge OECDs mønsteravtale ut av kraft, samtidig som landet er medlem av OECD ! Artikkel 18 slår krystallklart fast (også i de fleste skatteavtalene) at pensjoner bare skal kunne skattlegges i bostedslandet. 5.0 Krav til pensjonsnivå i bostedslandet Det er flere land som setter en bestemt nedre grense for utbetalt pensjon for å sikre at pensjonisten kan livnære seg selv i bostedslandet. Svært mange har flyttet til sine respektive bostedsland før kildeskatten ble omtalt, eller innført. 5.1 Eksempel Brasil: Brasilianske immigrasjonmyndigheter setter et absolutt minimumskrav for opphold utover 183 dager pr. år, med permanent visum for en pensjonist til US dollar 2000.- pr mnd. Minstepensjon med full trygdetid (40 år) er NOK 143 568 pr.år. En norsk minstepensjon med pensjon NOK 11.964.- pr måned gir etter en kurs 5,85 NOK/ US dollar en pensjon lik 2045 US dollar. Pensjonisten fyller i dag akkurat dette kravet. Etter trekk av kildeskatt: 11964 NOK -15% = 10.169 NOK og med kurs 5,85 gir det en pensjon1738 US doller. Derved har pensjonisten ikke lenger dekning for sitt visum. Beløpet minimum 2000 US dollar må overføres månedlig til bank i Brasil. Overførselen må offisiellt bekreftes av brasiliansk bank. 5.2 Eksempel Thailand Hvis man er ugift og ønsker seg oppholdsvisum over ett år (non immigrant o-visum) blir det krevd at immigranten har en pensjon på minst THB 65 000 pr. måned som med en kurs 5,4 Bath/ NOK er lik 12037 NOK. Alternativet er å ha THB 800 000 stående i thailandsk bak over tid. Dersom en ikke kan oppvise en av de to hovedforutsetningene THB 65 000 pr.mnd eller THB 800 000 (ca. NOK 138 000) over lengre tid i thailandsk bank, kan en kun oppholde seg i Thailand i 30 dager (turistvisum). Trekker en fra kildeskatt for minstepensjonen (enslig) NOK 11964 -15% = 10.169 NOK/ måned kommer en under grensen NOK 12037 pr. måned, og henholdsvis 65 000 bath pr. måned. Frem til d.d. hardet vært aksepteret at bekreftelse av bruttopensjon har vært godkjent, men thailandske skattemyndigheter (Revenue Departement) vil ikke opplyse om dette også skal gjelde for fremtiden. Om man er gift med en thai, er en stående sum i thailandsk bank akseptert for ettårs visum. Summen skal være minimum THB 400 000, eller månedlig pensjon på THB 400 000 /12-deler (mnd) (ca. NOK 33 000.-) er i dag akseptert for utstedelse av non-immigrantn-o-visum. Kombinasjoner av pensjon og bankinnskudd kan i begge tilfeller aksepteres ut fra spesielle forutsetninger. •Innføring av kildeskatt tvinger et ukjent antall nordmenn som har greid seg noenlunde økonomisk bra i feks. Thailand tilbake til Norge. De vil, etter fradrag for kildeskatt, få en pensjon som er under nedre grense for lovlig opphold i bostedslandet, og må følgelig forlate landet etter 3 grensekryssninger med turistvisum. 6.0 GENERELLE REGLER Tvunget til å bo ulovlig i utlandet for unngå skattevillnisset ... konsekvenser? Mange pensjonister føler seg tvunget til å bo skattemessig ulovlig i utlandet, dvs over 183 dager for å unngå skattevilnisset mellom Norge og bostedsstaten. Dvs. de skatter til Norge. Dette kan føre til ilegging av etterligning og straffeskatt i bostedslandet, forøvrig på lik linje som i Norge. •Kompliserte regler tvinger folk til skattemessig ulovlig opphold i bostedslandet, med økonomisk ruin som resultatet når oppgjørets time kommer. 7.0 Skatt (avtaler) og utland 7.1 Skatt - bopel - skatteavtale Tidligere finansminister Kristin Halvorsen uttalte at "pensjoner opptjent i Norge skal beskattes i Norge". Dette er udiskutabelt for enhver som er bosatt i Norge, men det er ikke mulig å forstå hvordan en slik rett kan begrunnes i forhold til MAJORITETEN av skatteavtaler. De fleste skatteavtaler etablerer en direkte sammenheng mellom bopel og beskattning for pensjoner (art. 4.1 og art. 18). Utbetaling av pensjon fra Norge etablerer ikke skattemessig bopel i Norge. Det er derfor uriktig å hevde at Norge har beskatningsretten. Det er ikke mulig å forstå hvilken skatteplikt en fast utflyttet pensjonist har til Norge, men vedkommende er skattepliktig til bostedlandet. • Pensjon opptjent i Norge er ikke begrunnelse for norsk beskatning utenfor Norges grenser. 7.2 Dobbelbeskatning Skatteavtalene er inngått for å unngå dobbeltbeskatning. Dette er eksempelvis oppfatningen etter skriv fra tyske myndigheter (OECD`mønsteravtale). Forhold i Tyskland, som er det største industriland i Europa, nyttes i det etterfølgende som eksempel. Ved å innføre kildebeskatning med rigide dokumentasjonskrav, øker norske myndigheter sannsynligheten for dobbeltbeskattning av pensjoner fra folk av norsk herkomst, bosatt i utlandet. Begrepet kildeskatt (withholding tax, Quellensteuer, kildeskatt) er ikke nevnt i skatteavtalene i sammenheng med pensjoner. Kildeskatt er internasjonalt benyttet i forbindelse med utbetaling av renter, utbytter o.l. Skatteetatens løsning på ny norsk dobbeltbeskatning av utflyttede pensjonister, er at den utenlandske skatt fratrekkes norsk skatt, kreditmetoden. Skatteavtalene har et avsnitt om dobbelskattning. Men dette omfatter imidlertid kun kommersielle forhold. (royalties, dividender, renter o.l.). Pensjoner er regulert i egen artikkel 18. På TV2 svarte Torbjørn Jagland følgende da han fikk spørsmål om hvorfor han ikke ville betale skatt til Norge: ”Hvorfor skal jeg betale skatt til Norge når jeg ikke får noe igjen for disse pengene ?” •Emigrant1 stiller samme spørsmål til deg som statsminister på vegne av 30 000 pensjonister bosatt i utlandet som har tatt skattemessig utflytting fra Norge. Hvorfor skal vi betale skatt til Norge når vi ikke får noe igjen for disse pengene ? 8.0 Dokumentasjonskrav og aldring Krav om årlig og livsvarig dokumentasjonsplikt. For å unngå en kildeskattelegging av pensjoner på forskuddstadiet i henhold til skatteavtale, krever den norske skatteetaten en årlig skattemessig bostedserklæring – som ikke er eldre enn tre måneder. Dette er å pålegge uføre/ gamle et krav som bare et fåtall kan oppfylle. Det må være tilstrekkelig dokumentasjon (i henhold til skatteavtalen) med en engangs tilsending av skattemessig bostedsbekreftelse til norske skattemyndigheter. At kravet om Residence Certificate (Skattebevis) legges til instansledd 3 i f.eks. Thailand (Revenue Departement) er fullstendig meningsløst. For å få dette Cerificate of Residence kreves det FØRST at man oppsøker Immigration Poice (instansledd I) som utsteder Certificate of Residence. Dette gjøres KUN til søkere som via dokumentasjon fra eget lands ambassade/ konsulat kan oppvise inntekt/ formue som erTHB 65 000/ THB 800 000, eller for gifte 400 000 eller 1/12-del av innskuddet. La det også være sagt at avstande- ne mellom skattekontorer i Thailand som håndterer dokumentene som den norske skatteetaten krever, erformidable, opptil 1000 km ! Det er tydelig at norske skattemyndigheter ikke har kjennskap til at instansledd nr. 1 (Immigration Police) hver 3. måned krever adressedokumentasjon fra residenten. Ved fremvisning av dokumentet fra ambassade/ konsulat har vedkommende lands offentlige myndigheter full tilgang til residentsøkerens økonomiske situasjon, og en uomtvistelig rett til skattlegging av residenten. Det er et beklagelig faktum at f.eks. Thailands mest utpregede ”egenskap”, er korrupsjon. Ett av våre medlemmer, Tor Sand, bosatt på Phuket, ble forsøkt fralurt THB 40 000.- (ca. NOK 6.900.-) da han oppsøkte Rrevenue Departements kontor i Surat Thani (omlag 300 km fra Phuket) for å få utstedt dokumentasjonen som det norske Skattedirektoratet krevde av ham for å ikke ilegge kildeskatt. Hva han skulle få tilbake for å betale denne summen, fikk han ikke vite - og han returnerte derfor til Phuket med uforrettet sak ! Kravet om en årlig innlevering av norsk selvangivelse, og hvor en årlig må legge ved bekreftelse om hvor mye en har betalt i skatt i bostedslandet hele skatteåret for å unngå å bli skattelagt i Norge, vil for en ufør eller gammel person være umulig å oppfylle ! Mange av oss har store bevegelsesproblemer, hukommelssvekkelse o.s.v. og kravet er derfor UETISK, herr statsminister ! Artikkel 18 i skatteavtalene slår krystallklart fast at pensjoner skal skattelegges i bostedslandet. Det er ikke hjemmel i skatteavtalene for personlig rettede og utvidede flergangs-krav. I følge ”Lov om kildeskatt” (Ot.prp. 20 (21008.2009) er dette et livsvarig krav til aldrene pensjonister og uføre som er bosatt i utlandet, og får pensjon/ trygd fra Norge. Forøvrig er kravene fra Finansdepartementet/ skatteetaten i Norge langt mer komplisert enn det Finansdepartementet og skatteetaten ser ut til å forstå. Flere land har ikke et slikt ”papir” som kreves. Lokale skattekontor forstår ikke hva en ber om og utleverer et ”papir”, dersom en er heldig, etter saksbearbeiderens eget forgodtbefinnende - som ofte ikke vil godtas av skatteetaten i Norge. Pensjonisten må som siste utvei ta i bruk tolketjenester, oversettingskontor og advokat - noe som medfører store kostnader hvis man i det hele tatt klarer å finne slike tjenester i storbyer som f.eks. Bangkok. Pensjonisten er heller ikke sikret å få papirer som tilfredsstiller den norske skatteetaten. Dokumentasjonskrav fra Norge er i detalj bygd på norsk lest. Slike krav strider dessuten mot rettigheter som er nedfelt i FN`s charter om menneskerettigheter. (Kilde: Spaniaavisen 26.11.2009) Norske pensjonister bosatt i Spania fikk i midten av november et brev fra Skatteetaten om at de måtte fremlegge et bevis fra spanske skattemyndigheter på at de betaler skatt til - og er bosatt - i Spania. Dette måtte sendes til Skatteetaten innen 1. januar 2010. I dette skrivet fikk også pensjonistene beskjed om at de måtte fremskaffe Certificate of Residence hos skattemyndighetene. Et slikt bevis man får bare hos nasjonalpolitiet ! Man skal ha et Certificate of Tax and Residence. Dette enkle eksemplet viser at den norske skatteetaten ikke takler terminologi og prosedyrer i forskjellige bostedsland. Det er også motsatt, ved at de utenlandske skatteetater ikke forstår norske regeler og prosedyrer i forhold til egne lands forordninger. Avvisning, eller liten hjelpsomhet Den aldrene pensjonist er plassert midt i skattevilnisset mellom stater. Andre land har andre skattesystemer enn Norge, og som er tilpasset andre økonomiske rammebetingelser. Emigrant1 har mange bevis for at flere land både innenfor og utenfor EU er avvisende og lite hjelpsom for løpende utstedelse av dokumentasjonspapirer til Norge - for så å måtte saksbearbeide krav om kreditering av betalt kildeskatt til et av verdens rikeste land ! I praksis fører dette til at eldre/ uføre tvinges til å gi opp – og dobbelbeskatning er et faktum. 8.2. Kreditmetoden – og ingen skatteavtale På skatteetatens hjemmeside vedrørende land som Norge ikke har skatteavtale med står det: ”I slike tilfeller er det vanlig at bostedsstaten avverger dobbeltbeskatning, enten ved ikke å skattlegge pensjonen eller ved å gi fradrag for den norske kildeskatten.” Emigrant1 vet at denne uttalelsen ikke har gjennomslagskraft i bostedsland uten skatteavtale. Norge vil kreve 15 % kildeskatt. Bostedslandet har ingen interesse av å opprette noen skatteavtale, og vil skatte etter sine interne regler. Pensjonisten kan selvsagt velge å flytte. Dobbelbeskatning av pensjon er et faktum. 8.4 Aldrene pensjonister/ uføre og aldrene etterlatte Pensjonister/ uføre som bor i Norge, er i en helt annen situasjon enn eldre/ uføre bosatt utenfor landets grenser. Uansett er det relativt få som behersker data ( IT ), ikke minst gjelder dette mennesker som bor under institusjonelle forhold uten alminnelig tilgang til slike hjelpemidler. Flere land, deriblant Norge, har gjennomført lettelser i dokumentasjonskrav, dvs. den årlige likningsoppgaven for innenlandsboende. Pensjonister/ uføre bosatt i Norge utfører en kontroll av tilsendt, ferdigutfyllt likningsoppgave – klar for å signering. Utenlandsboende står i en dimensjonalt forskjellig situasjon. Det er et fåtall, om enn noen, som greier å takle to skattesystemer, med ulikt språk, kreditmetoder etc. For å teste denne påstanden, holder det å oppsøke et norsk alders- eller sykehjem – for å teste de norske skatteregler på en ufør/ aldrene pensjonist for å få svaret: - NEI – dette takler ikke jeg. I utlandet er pensjonisten ofte alene med denne problematikken, og har således ingen å rådføre seg med. Norske myndigheter tar ikke høyde for at syn, hørsel og bevegelighet reduseres med årene. Hvordan skal en i denne situasjonen skaffe seg de nødvendige og årlige dokumentasjoner fra den utenlandske skatteetat - for innfrielse av den norske skatteetatens krav ? Uføre/ pensjonister som ikke har norsk som morsmål og kan dårlig norsk, er ofte etterlatte (kone) etter nordmenn. Som regel bosatt i sitt opprinnelige hjemland, vil få disse få uoverstigelige problemer med sin etterlattepensjon i forhold til norske myndigheter. Det har vist seg i praksis at det er nødvendig med direkte kommunikasjon med den norske skatteetaten (på norsk) for å klargjøre saker, og ikke minst purre på svar. Uten gode kunnskaper i norsk, vil denne personen garantert være en taper. Utenlandspensjonister med norsk som morsmål har i dag rikelig med eksempler på hvor vanskelig/ umulig det er å forholde seg til norske skattemyndigheter på telefon, e-post og pr.brev. Skatteteaten lovet på sine hjemmesider informasjon, dvs. spesifiserte krav til dokumentasjon, om kildeskatten i september 2009 - som senere ble endret til november 2009. Dermed etablerte skatteetaten et ekstremt lite tidsvindu for å utarbeide ”søknad” til skatteetaten, posttid til Norge, saksbearbeiding hos skatteetaten i Norge, posttid til/ fra Norge og saksbearbeiding hos pensjonsutbetalere. Skattekort må foreligge hos pensjonsutbetaler tidlig i januar for å få et riktig skattetrekk på forskuddstadiet. Mange eldre/ uføre har organisert sitt liv med utenlandske hjelpere til livsviktige dagligdagse gjøremål, og glemmer „detaljer“ som skatteetaten i Norge krever oppfylt for å unngå dobbeltbeskatning. •Den norske skatteetaten setter krav til dokumentasjoner, og tidskrav, til utenlandske skatteetater som de selv ikke er i nærheten av selv å kunne oppfylle. Svaret er gitt: •Aldrende pensjonister takler ikke disse rigide krav, og dobbelbeskatning er resultatet. Er dette tilsiktet fra norske myndigheter, herr statsminister ? Dokumentasjonskravene er ikke i henhold til skatteavtaler. •Emigrant1 har fått en rekke meldinger om pensjonister som resignerer overfor dokumentasjonskravene. Dette er UMORALSK, HERR STATSMINISTER ! 9.0 Grov forskjellsbehandling I I Norge er det ca 1 mill. pensjonister som nyter godt av fradragsposter i norsk skattlegging. Minstepensjonister og uføre/ eldre med lave/ midlere pensjoner betaler ingen skatt i Norge. Uansett; progressiv beskatning har vært et gjennomført prinsipp i Norge, flat beskatning er en ny form for skattlegging som har meget utilsiktede (?) virkninger. Med denne beskatningsform vil alle med lave og middels pensjoner rammes hardest (ref. tidl. finansminister Kristin Halvorsen !). Hvor finnes rettferdighet ved innføring av denne skatteformen? Hvilket politisk belegg har Arbeiderpartiet for innføring av denne form for beskatning ? I prinsipp-programmet og arbeidsprogrammene for landsmøtene de senere år glimrer, såvidt vi har kunnet undersøke, benevnelsen med sitt fravær. I vår medlemsmasse, som omfatter folk med norsk tilhørighet i 16 land, har det vært etterlyst ”politisk begrunnelse fra Ap” for denne form for skattlegging. Emigrant1 har dessverre ikke kunnet gi noe svar. Kan statsministeren hjelpe oss med å vise til vedtak i Arbeiderpartiet (landsmøter og/ eller prinsipp-program) hvor slikt vedtak er fattet ? Det er urettferdig og etisk uansvarlig når pensjonister bosatt i utlandet må betale 15 % av sin bruttopensjon fra første krone uten noen form for fradrag. Vi er klar over at dersom pensjonisten er bosatt i EU og 95 % av pensjonen utbetales fra Norge kan det kreves beskatning som bosatt i Norge. Men hva skjer når bare 90 %, 80 % av pensjonen osv. kommer fra norsk pensjonsutbetaler eller pensjonisten bor utenfor EU ? Dersom pensjonisten i sykdomsperioder ikke makter de årlig rigide dokumentasjonskrav fra den norske skattteetaten, legger norske skattemyndigheter opp til automatisert trekk av kildeskatt -uansett innhold i skatteavtalene. Artikkel 24.1 i skatteavtalen, eksempelvis med Tyskland, lik OECDs mønsteravtale Ikke-diskriminering 1.Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under samme forhold. Denne bestemmelse skal, uansett artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater Uthevinger er gjort av Emigarnt1 •Livsvarig og årlige flergangs dokumentasjonskrav er ikke i henhold til inngåtte skatteavtaler. •Ved en ikke-oppfyllelse av dokumentasjonskrav med følgende automatisert kildeskattetrekk på forskudd- og etterskuddsstadiet er heller ikke i henhold til inngåtte skatteavtaler 10.0 Grov forskjellsbehandling II Nav skriver : ”På bakgrunn av innføring av kildeskatt på pensjoner, vil avgiftssatsen på 9,1 % bli redusert til 5,3 %. Denne reduksjonen vil gjøres gjeldende fra og med 01. 01. 2010. Reduksjon i avgiftssatsen forutsetter at du betaler kildeskatt til Norge. Det samlede skatte-/ avgiftstrykket fra norsk side vil overfor utenlandsboende pensjonister og uføre dermed bli MINIMUM 20,3 prosent. Dette er en grov forskjellsbehandling av de som ut fra egen helsesituasjon har valgt, eller blitt tvunget, til å velge privat sykeforskring eller en forsikring i bostedslandet. Sykeforsikringer i bostedsland er ofte ca. 15-20 % av bruttopensjon. Med kildeskatt, bostedsbeskatning og sykeforsikring er det reelle et trekket på rundt 50 % av en lav pensjon. 11.0 Eksempel: Tyskland og sine utenlandspensjonister Det er 1,54 mill. pensjonister som får eksportert sin pensjon til bostedsland utenfor Tyskland. (Kilde Bild Zeitung, Deutsche Rentenversicherung), Tyskland har ca 20 mill utenlandspensjonister. Dette gir en prosentandel på ca. 7,7 %. Tilsvarende Norges ca 4,3 %). Feilaktig er det blitt hevdet i norsk presse at Tyskland har innført kildeskattelegging av pensjoner som eksporteres til utlandet. Tyskland har ingen kildeskatt på pensjoner. Riktig er: Etter en-gangs fremleggelse av skattemessig bostedserklæring fra bostedslandet strykes skatteplikten til Tyskland. •Emigrant1 har ikke forståelse for at utenlandspensjonistene uthuler det norske skattesystem, slik som det hevdes av Finansdepartementet/ finansminsiteren i Norge. Utenlandsbosatte uføre/ pensjonister er derimot en økonomisk vinning for Norge ved at en allerede hardt presset infrastruktur innen helse- og sosialvesenet ikke makter å utføre det arbeide de etter loven er pålagt å utføre (jfr. artikkel-/ reportasjeserie i bl.a. Aftenposten høsten/ vinteren 2009/ 2010). 12.0 EU - EØS avtalen. Norges - delegasjonen til EU skriver på sine hjemmesider: ”EØS-avtalen inneholder ikke regler om samordning av direkte og indirekte skatter, EUs sekundærlovgivning legger derfor ingen bindinger på norske skatteregler. EØS-avtalen pålegger imidlertid Norge å gjennomføre samme regelverk som EU med hensyn til de fire frihetene, ikke-diskriminering og statsstøtte. Dette legger begrensninger på utformingen av det norske skattesystemet. Det er EFTAs overvåkingsorgan, ESA, som skal sikre at EFTA-statene respekterer sine plikter etter EØS-avtalen. ESA er i denne sammenheng gitt samme kompetanse som Kommisjonen har i forhold til EU-medlemsstatene.” Lov om kildeskatt medfører i tillegg til 15 % skatt livsvarige, årlige flergangs krav om dokumentasjoner til den norske skatteetat, og inklusiv 4/3- års regelen virker dette avskrekkende på flytting innen EU - og er etter Emigrant1s mening et klart brudd på EØS avtalen. 13.0 Eksempel: Dom i EuGH vedrørende Riesterrente - en tysk privat forsikring med statstilskudd. (Kilde b.l.a.: Financial Times Deutschland, 11.09.2009). Riester-rente (på norsk Riester-pensjon) er en spesiell mulighet for å øke pensjonen, og er ikke en del av den normale ”offentlige” tyske pensjonen. En slik pensjonsavtale gjøres med et privat forsikringsselskap. Her betaler en forsikringstaker selv inn et visst beløp, og staten gir et del-tilskudd. Tyske pensjonister som flyttet til utlandet har til nå blitt tvunget til å betale en del av dette del-tilskuddet tilbake til den tyske stat. EU-kommisjonen har ført Riester-saken om tilbakebetaling av pensjon for EU-domstolen. Det heter i dommene bl.a: ”Tilbakebetaling av tilskuddet som pensjonisten har fått fra den tyske stat virker avskrekkende på en frie bevegelighet innen EU”. Den tyske stat må betale den delen av tilskuddet tilbake til pensjonistene som den tyske stat har beholdt. Dvs. i sum ca 5 milliarder NOK som den tyske stat må betale tilbake. I dommen heter det også ”Den tyske inndragning strider mot EUs grunnprinsipper om fri bevegelighet, og er diskriminerende”. EU`s 4 FRIHETER : - Fri bevegelse av varer, personer, tjenester, kapital, etableringsfrihet, ikke-diskriminering. Lov om kildeskatt av pensjoner og 4/3 års regelen kan sammenlignes med denne nylige dommmen i EuGH - som har en tilsvarende avskrekkende effekt på flytting innen EU, er diskriminerende og bryter med EØS avtalen 14.0 Dagens pensjonistgenerasjon Generasjonen som nå er blitt pensjonister/ uføre har bygget opp Norge til et av de rikeste land i verden, med omftende velferdsgoder. Vi er ca 4,3 % av norske pensjonister som bor i utlandet - et lavt tall. Til sammenligning har Tyskland ca. 7,7 % av sine pensjonister boende i utlandet eller 1,54 mill. av ca. 20 mill uten - uten å ilegge kildeskatt på pensjoner som utbetales fra Tyskland. Storparten av oss flyttet før kildeskatten var på tale. Det er nl.a. sjøfolk som har fått en fast havn i utlandet, pensjonister som får stort helsepluss i varmere strøk, blandingsekteskap hvor den ene er fra Norge og den annen part er fra utlandet. Norske uføre/pensjonister er fortvilte og sinte – og vi blir stadig flere i organisasjonen Emigrant1 som føler bitterhet over behandlingen som din rødgrønne regjeringen utsetter etterkrigsgenerasjonen for. Mange føler resignasjon, og ser på seg selv som stadig mer et ”unødvendig” etterslep fra fortiden etter hvert som konsekvensene av loven siger inn over oss ved at vi blir utsatt for et livsvarig overgrep fra den norske stat. Det er ikke mulig for oss å forstå at lov om kildeskatt er innført uten å undersøke konsekvensene. Alle organisasjoner som besvarte høringsnotatet i forbindelse med forarbeidet til loven, poengterte at konsekvenser av loven måtte undersøkes først, men ikke noe av dette er gjort ! Det kan ikke være riktig å blindt belaste eller straffe en hel gruppe av oss, på grunn av skatteforhold for enkeltstående personer... Pensjonister bosatt i utlandet belaster ikke det norske helse-/ sosialvesen og frigjør derved kapasitet som reduserer de formidable køene både på sykehus og sykehjem i Norge. 15.0 Paragraf 97 – Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft En rekke pensjonister har flyttet ut av Norge til andre bostedsland før lov om kildeskatt ble innført, eller var satt på den poltiiske dagsorden. Denne gruppen av pensjonister har i sin inntekts - og utgiftsplan bare kunnet ta hensyn til beskatningslover i bostedslandet. Innføring av Lov om kildeskatt er for denne gruppen er et plutselig sosialt angrep og et stort inngrep i den enkeltes økonomien. Vi viser til hjemmesiden til justis- og politidepartementet hvor rederibeskatningen blir diskutert i forhold til grunnlovsspørsmålet. ”Prinsipputtalelse/ fortolkning, 13.10.2009 2. Grunnlovsspørsmålet 2.1 generelle utganspunkter 2. avsnitt Det vil bare være de kvalifiserte eller åpenbare tilfeller av urimelighet og og urettferdighet som kan rammes. Jeg tilføyer at det nok i praksis først og fremst er inngrep som rammer avgrensede grupper pensjonister innenfor folketrygden som vil kunne stride mot grunnloven § 97.” Emigrant1 hevder at innføring av ”Lov om kildeskatt” er i strid med grunnloven § 97 ! Utenlandspensjonistene er i sum en kostnadsreduserende faktor for Norge, og burde ut fra dette forhold ikke belastes med kildeskatt. Det ville være langt riktigere å gi et tillegg til pensjonen som kompensasjon for reduserte kostnader, og frigjøring av helsekapasitet i Norge. 16.0 Oppsummering Vi har i vårt brev påpekt en rekke uverdige konsekvenser for pensjonister bosatt i utlandet som følge av lov om kildeskatt. Vi mener at praktisering av lov om kildeskatt verifiserer klare brudd på internasjonalt inngåtte avtaler. Emigrant1 krever en reversering av loven. I tilfelle dette ikke innfris, ber vi statsministeren om utførlige og juridisk begrunnede svar på alle våre ankepunkter. Unnlatelse vil bli oppfattet som uhøflig, og lite flatterende for vår øverste politiske leder. Vi forventer forståelse for den helsemessige, sosiale og økonomisk vanskelige situasjon som rammer oss ved innføringen av denne umoralske skatten ! Med vennlig hilsen Emigrant1 Arthur Sandberg Leder | 
