Vår referanse: 12AS1009 Dato: 12. oktober 2009 Til Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no Vi viser til korrespondanse med Sivilombudsmannen 18.07. 2009 – og tillater oss med dette å rette en formell klage på: a/ SAKSFORTOLKNING I FINANSDEPARTEMENTET OG SKATTEDIREKTORATET b/ SAKSBEHANDLING I FINANSDEPARTEMENTET OG SKATTEDIREKTORATET c/ ENDRINGER/ TILPASNINGER AV LOVTEKSTER I OT.PRP. 13 (2003-2004) d/ ENDRINGER/ TILPASNINGER AV LOVTEKSTER I OT.PRP. 20 (2008-2009) e/ BRUDD PÅ EØS AVTALEN ANG. DE FIRE FRIHETER f/ BRUDD PÅ GRUNNLOVENS PARAGRAF 97 SOM FORBYR Å GI NYE LOVER TILBAKEVIRKENDE KRAFT g/ ALTFOR SEN UTSENDELSE AV INFORMASJON TIL SKATTEYTERNE Ut fra begrunnelsen som gis i denne klagen, ber vi om at Sivilombudsmannen primært utformer følgende erklæring overfor regjeringen: Forståelsen av loven (uttrykt gjennom Finansdepartementets verifisering av 9. juli 2009) om kildeskatt på pensjoner for nordmenn bosatt i Thailand, er utformet på formelt feilaktig grunnlag og erklæres ugyldig. Emigrant1`s forståelse av ” kildeskatt på pensjoner” er fattet på grunnlag av Ot.prp. 20 (2008-2009)- Loven om kildeskatt på pensjoner, og Ot.prp. 13 (2003-2004)- Skatteavtalen mellom Norge og Thailand. I praksis betyr dette at ALLE eldre og uføre (pensjonsmottakere) som har flyttet ut av landet, har forholdt seg til regelverket som står nedfelt i disse proposisjonen, og at endringer av slike basisforutsetninger må ansees å være brudd på Grunnlovens § 97 Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. Ett av kravene som skatteetaten uomtvistelig har benyttet for å godkjenne en person som skattemessig utflyttet fra Norge, er avhending av alt ”jordisk gods” i hjemlandet. Mennesker med norsk tilhørighet som i god tro - og tiltro til seriøsitet hos norske skattemyndigheter - har solgt sin bolig, sin bil etc. i Norge, vil med innføring av kildeskatt på pensjoner sitte igjen med store personlige tap ved at de har solgt sine eiendeler for å oppfylle skattemyndighetenes krav for å bli erklært emigrert. Et formodentlig krav fra regjeringsadvokaten om at hver enkelt må bevise sin sak i norske rettssaler, må av Sivilombudsmannen avvises med begrunnelse i den urimelige påkjenning mentalt, fysisk og økonomisk hver enkelt pensjonist, alders- eller uførepensjonist, vil bli utsatt for. Som Sivilombudsmannen er kjent med, er det de færreste gamle og uføre som normalt er i stand til å føre egne saker for retten. Vi påberoper oss også rett til å henvise til Norges EØS-avtale hvor det bl.a. står: ”EØS-avtalen pålegger imidlertid Norge å gjennomføre samme regelverk som EU med hensyn til de fire frihetene, ikke-diskrimering og statsstøtte. Dette legger begrensninger på utformingen av det norske skattesystemet. Det er EFTA`s overvåkingsorgan, ESA, som skal sikre at EFTA-statene respekterer sine plikter etter EØS-avtalen. ESA er i denne sammenheng gitt samme kompetanse som Kommisjonen har i forhold til EU-medlemsstatene”. Vi viser forøvrig til Finanskomiteens egne merknader – og ber Sivilombudsmannen spesielt legge merke til flg. avsnitt: • Departementet opplyser at man ikke har oversikt over hvert enkelt lands skatteregler eller antall utenlandspensjonister i de aktuelle land som mottar folketrygdytelser/offentlige pensjoner, og som samtidig regnes som skattemessig emigrert. • Departementet opplyser at norske pensjonister bosatt i andre nordiske land vil måtte forholde seg til to stater. De vil da kunne komme i en mer komplisert og uavklart skatteposisjon enn i dag, og dette gjelder et betydelig antall pensjonister. • Departementet opplyser at det finnes mer enn 100 FN-anerkjente stater som Norge ikke har skatteavtale med og hvor skattyteren selv, basert på intern rett i vedkommende stat, må ta de nødvendige skritt for å unngå dobbeltbeskatning. • Det fremgår videre at alle pensjonister som i dag betaler skatt av pensjonen til bostedslandet, vil bli utsatt for dobbeltbeskatning inntil pensjonisten selv lykkes i å få bostedslandet til å hindre dobbeltbeskatning. Dette bekrefter den generelle forutsetning for proposisjonen og senere gjennomføring, nemlig at pensjonisten selv vil måtte ta opp sine saker med skattemyndighetene for å avverge dobbeltbeskatning. Noe som betyr at den svært uoversiktlige situasjon som på dette området allerede eksisterer ikke bare vil bli opprettholdt, men vil eskalere og kunne ramme flere tusen nye, relativt ressurssvake skattytere. Selv det å få avgjort hvilken stat man egentlig er skattemessig bosatt i vil kunne by på lange prosedyrer for den enkelte. • Det fremgår videre at det ikke har vært foretatt noen vurdering av om de pensjonister som tidligere har vært fritatt for norsk beskatning, skal ha noen sosiale rettigheter som motytelse når kildeskatt ilegges, noe som selvsagt er et helt sentralt tema for pensjonister i en ny skattesituasjon i forhold til Norge. • Det fremgår av svar på spørsmål at om lag halvparten av AFP og alderspensjonister i dag har et gjennomsnitt på ca. 7 prosent skatt. En overgang til kildeskatt vil derfor tilsynelatende nær fordoble deres skattebelastning. •Finansdepartementet har i brev av 29. januar 2009 bl.a. opplyst følgende som svar på spørsmål 21 i brev av 19. januar 2009 fra Høyres stortingsgruppe: "Forskuddstrekk blir behandlet i avsnitt 10.6 i proposisjonen. Departementet legger der opp til en ordning som er parallell med den som gjelder for bosatte. Det vil si at loven angir en sats for trekket. Denne satsen gjelder dersom skattyteren ikke framskaffer dokumentasjon på at trekket skal være lavere, enten i form av skattekort med lavere trekk, frikort eller erklæring om fritak for forskuddstrekk. Akkurat som for andre skattytere vil skattekort og annen dokumentasjon på annet trekk enn lovens sats, måtte fastsettes årlig, og skattyter vil måtte be om endret trekk dersom det fastsatte ikke passer." Departementet synes å forutsette i svaret at forskuddstrekket kan bli lavere enn lovens sats ved at man utskriver skattekort med lavere trekkprosent, noe som ikke synes å være i overensstemmelse med lovutkastet, jf. forslagets § 5-5 nytt femte ledd, hvor det fremgår at det skal være 15 prosent eller fritak for forskuddstrekk. Disse medlemmer viser til at forutsetningen om at bare pensjonister bosatt i EØS-stater Norge har avtale om utveksling av kontrollopplysninger med skal kunne kreve vanlig ligning, også fremtrer som en uakseptabel forskjellsbehandling. Disse medlemmer vil understreke at muligheten for overgangsordninger ikke er utredet. Under proposisjonens omtale av den danske ordningen er det ikke opplyst om overgangsordningen som gjør at ved dansk innføring av kildeskatt for pensjonister i Spania og Frankrike, blir alle som har flyttet dit før forslaget ble tatt opp, fritatt for skatt mens de bor der. En slik utredning kunne også nærmere vurdert tiltak som tettet eventuelle skattehull i enkelte land for pensjonister med for eksempel offentlig tjenestepensjon på en enklere måte enn potensielt å bringe over 40 000 skattytere i en uoversiktlig skattesituasjon. Disse medlemmer viser til at den praktiske gjennomføringen av kildebeskatningen er svært lite omtalt og konsekvensene er ikke, eller mangelfullt, utredet. 41 000 utenlandsboende pensjonister får samlet årlig ytelse på 3,5 mrd. kroner, dvs. et gjennomsnitt på 85 000 kroner, noe som skal beskattes med kildeskatt på 15 prosent, mens pensjonister i Norge kan ha en inntekt på 148 000 kroner som enslige uten skatt, og 268 000 kroner som ektepar uten beskatning. Disse medlemmer mener det er godtgjort gjennom korrespondansen med departementet og i proposisjonen for øvrig at kildeskatten vil ramme forskjellig, avhengig av bostedsland og skatteavtale. Norge har en rekke skatteavtaler, men har opp mot 20 forskjellige løsninger for hvordan pensjoner håndteres mellom landene. Noen skattytere kan bli fritatt for skatt ved kildeskattinnføring, andre vil bli dobbeltbeskattet, tilfeldighetene vil råde. Disse medlemmer mener at å innføre kildeskatt uten at det vesentlige av de problemene som er pekt på i merknaden over er utredet og løst på en tilfredsstillende måte, vil være å kaste tusenvis av skattytere med svake ressurser ut i en skattemessig situasjon de ikke vil kunne greie å håndtere, og det er heller ikke godtgjort at Skatteetaten vil kunne yte den bistand som er nødvendig. Det fremgår både av de svært lave administrasjonskostnader som er lagt til grunn, og av at det fremgår klart i proposisjonen og korrespondanse med komiteen at det er skattyternes eget ansvar å finne ut av sine nye situasjoner. Disse medlemmer finner ikke å kunne ta ansvaret for at skattelover behandles på en slik måte i forhold til et antatt stort antall skattytere, og fremmer forslag om at proposisjonen sendes tilbake til Regjeringen. 1.1.REDEGJØRELSER De omlag 80 skatteavtalene Norge har med andre nasjoner omhandler felles forståelser av inntekts-/ lønnsforhold og pensjoner. Vi skal begrense oss til gjennomgang av èn av disse avtalene, skatteavtalen mellom Norge og Thailand. Det har sammenheng med at Finansdepartementet/ Skattedirektoratet har foretatt redigeringer av de to Ot.prp. ( Ot.pr. 13 2003-2004 og Ot. prp. 20 2008-2009) de siste månedene for å forsvare innføring av kildeskatt på pensjoner som utbetales til nordmenn bosatt i Thailand. Vi er klar over at den norske selvangivelsen kun inneholder ett avsnitt om innkomst, hvor pensjoner og lønns-/ arbeidsinntekt ansees likeverdige. Dette er en særnorsk forståelse , og grunngir ikke rett til å hevde at at utflyttede nordmenn - som ellers må forholde seg til bosetningslandets lover og regler – underlegges særnorske skatteregler. I særdeles-het når disse skattereglene ikke harmonerer med erklærte og vedtatte skatteavtaler mellom to kontraherende stater. 1.2 BRUK OG MISBRUK AV SUBSTANTIVENE PENSJON og LØNN/ INNTEKT Når det gjelder substantivene PENSJON og LØNN/ INNTEKT m.v. er det norske språk helt klart i definisjon og forståelse. Substantivene har, som Sivilombudsmannen er kjent med, ingenting med hverandre å gjøre i juridisk sammenheng. Eksempelvis vil en person som mottar lønn/ inntekt fra en arbeidsgiver ikke ha rett til pensjons-/ trygdeytelser utover et visst nivå (alderstrygd for personer over 70 år er unntatt). Slike inntektsforhold skal dessuten innrapporteres til Nav. Den senere tids mange avslørte ulovligheter om samtidig mottak av pensjoner (trygdeytelser) og inntekter fra lønnet arbeid, viser klart hvorledes andre norske myndigheter (Nav) og rettsvesenet/ skattevesenet skiller mellom lønn/ inntekt og pensjon. Skatteetaten (direktoratet/ Finansdepartementet) kan ikke benytte andre regelforståelser enn øvrige statlige organer. Det vil være brudd på all form for forvaltningsjustis ! Skatteetatens/ Finansdepartementets begrunnelser må betraktes som et argument for en felles forståelse av to vidt forskjellige begreper som er ikke juridisk definert – men basert på forenklingsprinsippet i utforming av et allment, offentlig dokument (selvangivelsen). I Thailand, som Emigrant1 bruker for eksemplifisering, må landet ansees som bosted for ALLE som har tatt skattemessig utflytting hit før 09.07.2009 (dato for Finansdepartementets kunngjøring). I dette landet skilles det også helt klart mellom substantivene pensjon og lønn/inntekt (det siste som en honorering for vare- og tjenesteytelser). Dette gjelder også i beskatningssammenheng, hvor lover og skattesatser er vidt forskjellige for pensjoner, og lønn/ inntekt. For ordens skyld; pensjoner fra den thailandske stat til egne lands innbyggere er ikke pålagt skattetrekk. Forståelsen av lønn/ inntekt og pensjoner er helt klart adskilt i Ot.prp. 13 (2003-2004) – Skatteavtalen mellom Norge og Thailand. Ikke minst gjelder dette oversettelsen av den thailandske teksten (som benyttes av Revenue Departement), slik den foreligger på engelsk. Såvidt vi har brakt i erfaring, er det samme tilfelle for mange skatteavtaler som Norge har inngått med andre nasjoner. Artikkel 18 må derfor ansees som den bærende, og eneste, artikkel for pensjoner som bringes fra Norge til et nytt bostedsland, også Thailand. Lønn/ inntekt er en benevnelse som innebærer at en person har spesifikke rettigheter nedfelt i en rekke avtaletekster som er inkludert i et ansettelsesforhold. I et ansettelsesforhold hvor man oppnår en gasje, en inntekt, lønn (o.s.v.) – foreligger det helt klare insentiver for rettigheter og ansvar som arbeidsgiveren har. Lønnsmottakere har med dagens lovverk, i motsetning til pensjonsmottakere, rett til sentrale og lokale forhandlinger om lønnsforhold og andre goder. Slike rettigheter har ikke en pensjonsmottaker. Arbeidsgiveren (den norske stat) skal i et ansettelsesforhold, dersom en pensjonist skal ansees som ansatt, tilgodesees som livsvarig ansatt. Konsekvensen av dette, blir at kravet til staten dermed blir å sørge for at alle regler og forordninger som gjelder innen arbeidslivet følges for pensjonister - på lik linje med andre statlig ansatte. Ut fra en slik fortolkning, ved at særnorske regler innføres for folk med norsk tilhørighet som bor utenlands, kan ikke norske myndigheter etablere en A og en B-klasse – hvor en ansatt i f.eks. skatteetaten ansees å ha arbeidstakers rettigheter, mens en pensjonist ikke har samme rett. Det vil være GROV FORSKJELLSBEHANDLING fra statens side dersom Finansdepartementet/ Skattedi-rektoratet/ regjeringens forståelse av pensjon og lønn/ inntekt m.v. er ment å være likeverdige begreper. Dette vil dessuten fundamentalt bryte med likhetsprinsippet som gjelder for innbyggere i en nasjonalstat (jfr. EU`s direktiv om likebehandling og EØS direktivet som legger begrensninger på utformingen av det norske skattesystemet). Vi har registrert at Skattedirektoratet/ Finansdepartementet (på Finansdepartementets nettsider 9. juli 2009) går over til å benytte begrunnelse om å anse artikkel 4 og 23 som retningsgivende for utbetaling av pensjoner fra Norge til Thailand. Dette tilbakevises i et eget avsnitt. I utgangspunktet er både artikkel 4 og 23 tilsidesatt av artikkel 18. 1.3 OT.PRP. 13 – SKATTEAVTALEN MELLOM NORGE OG THAILAND I Ot.prp. 13 (2003-2004) skatteavtalen med Thailand er det kun er i artikkel 18 (og i siste del av artik-kel 19) at substantivet PENSJON, (samt livrenter, sosiale trygdeytelser og underholdsbidrag) benyttes. Ellers i denne avtalen redegjøres det for inntekts-/ lønnsforhold. Artikkel 18 gjelder for beskatning av pensjoner – og for alle som har flyttet ut av Norge før 09. juli 2009 - hvor Finansdepartementet kunngjør nye forskrifter og innføring av kildeskatt på pensjoner for nordmenn som har tatt bopel i Thailand. Dette er vårt krav som vi ber Sivilombudsmannen bekrefte som korrekt forståelse av skatteavtalen mellom Norge og Thailand. I og med at det er en forholdsvis liten gruppe medarbeidere i Finansdepartementet/ Skattedirektoratet som har arbeidet med problemstillingene omkring kildeskatt på pensjoner, er det med forundring vi registrerer at disse personene med kort tids mellomrom forfekter fullstendig forskjellige argumenter for regelforstålse og justis. Et eksempel er nedenforstående e-post til ett av våre medlemmer, datert 20.02. 2008, hvor Finansdepartementets ekspedisjons-sjef Odd Hengsle/ lovrådgiver Omar G. Dajani skriver: Fra: Dajani, Omar G. <Omar.Dajani@fin.dep.no> Dato: 20. februar 2008 22.10 Emne: Skattlegging av pensjonister bosatt i utlandet Til: sanddear@gmail.com Vi viser til din e-post av 6. januar 2008. Finansdepartementet foreslo i høringsnotat av 19. desember 2007 at pensjonister som flytter ut av Norge, skal fortsette å betale skatt til Norge av pensjon herfra også etter utflytting (kildeskatt på pensjoner). Pensjonene blir i stor grad finansiert av det offentlige gjennom statens tilskudd til folketrygden og gjennom inntektsfradrag knyttet til pensjonssparing og pensjonsutbetalinger. Forslaget skaper derfor større sammenheng mellom finansieringen av pensjonene og beskatningen av dem. En intern hjemmel til å ilegge kildeskatt på pensjoner kan begrenses av skatteavtaler. Om Norge etter skatteavtale har frasagt seg retten til å skattlegge pensjonsinntektene til en person som etter skatteavtalen anses bosatt i den andre staten, står dette fast, selv om det blir innført intern hjemmel for slik beskatning. Etter gjeldende skatteavtale med Thailand har Norge frasagt seg retten til å skattlegge pensjonsinntektene til en person som etter skatteavtalen anses bosatt der. Forslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for pensjonister bosatt i Thailand så lenge nåværende skatteavtale ikke reforhandles. Etter de skatteavtalene som gir Norge rett til å ilegge kildeskatt på pensjoner, vil dobbelt-beskatning hindres ved at den andre staten unntar pensjonen fra skattlegging eller gir fradrag for den norske skatten ved skattleggingen av pensjonen. I hovedsak vil forslaget bety at Norge vil motta en større del av skatten som pensjonistene innbetaler, mens bostedslandet vil motta tilsvarende mindre andel. Skattenivået for pensjonistene blir altså uendret i de fleste tilfeller. Vi har notert oss dine synspunkter på forholdet mellom trygdeavgift og skatteplikt og tar dem med oss i det videre arbeidet med reglene om skattlegging av pensjonister bosatt i utlandet. Med hilsen Odd Hengsle e.f. ekspedisjonssjef Omar G. Dajani lovrådgiver (uthevingen er gjort av oss) Viktigheten og riktigheten av dette offentliggjøres også på web sidene til Finansdepartementet; ”Spørsmål og svar om kildeskatt på pensjoner ” (2008/ 2009): ” - Skatteavtaler hvor Norge ikke har rett til beskatning av pensjoner Noen av skatteavtalene som Norge har sier at det kun er landet pensjonisten nå er bosatt i som kan skattlegge pensjonen. Da vil ikke Norge ilegge kildeskatt. Norges skatteavtaler med blant andre Spania, Thailand og Pakistan er utformet på denne måten, ergo vil ikke pensjonister som bor der beskattes. Skattyter må selvsagt dokumentere hvor han eller hun er bosatt”. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/skatter_og_avgifter/sporsmal-og-svar--kildeskatt-pa-pensjone.html?id=547283 Stortinget og det norske folk er blitt feilinformert om virkningene av den nye loven om kildeskatt for pensjonister og uføre bosatt i utlandet ! 1.4.Forutsetningen for å bli godkjent som skattemessig utflyttet fra Norge, har vært, og er, at vedkommende avhender hus, leilighet, bil m.v.- for at slik godkjenning skulle/ skal bli godkjent av norske skattemyndigheter. Majoriteten av nordmenn som bor i Thailand, er i denne gruppen. Det vil si at de har mistet, eller i beste fall kraftig fått redusert, sine retrettmuligheter til et anstendig liv i Norge. Utflytterne fra Norge til Thailand er gjennomgående pensjonister med relativt lave pensjoner. Mange har kjøpt hus/ leiligheter i Thailand for pengene de klarte å oppnå ved salg av sine leiligheter/ hus/ eiendommer i Norge - for å bli skattemessig godkjent utflyttet. Thailand har ikke innført et system for innkreving av skatt på pensjoner, verken når det gjelder egne eller andre lands innbyggere som tilbringer år av sine liv i ”Smilets Land”. De har heller ikke, såvidt vi har brakt i erfaring, hatt planer om dette før Stortinget vedtok loven om kildeskatt 06. mars 2009. Innføring av kildeskatt for pensjoner, hvor gamle og uføre som bor i landet har kunnet planlegge sin økonomi ut fra forståelsen om at Norge hadde en skatteavtale med Thailand som var på linje med avtalen med Spania og Pakistan (jfr. ref. nedenfor), vil med forståelsen som ble kunngjort av Finansdepartementet 09. juli 2009 få forrykket sine budsjettmessige forutsetninger på en dramatisk måte. Et kutt i pensjonen med 15 % - spesielt for folk med små og middels pensjoner – vil være et alvorlig innhogg i vedkommendes økonomiske situasjon. Kravet for å få ett-års opphold i Thailand (non-immigrant O-visum), er at man enten har TBH 800 000 stående i en thailandsk bank, eller en månedlig pensjonsutbetaling på minst 65 000 THB. Disse opplysningne må dokumenteres. Med dagens kurs på THB kontra NOK vil en minstepensjonist i utgangspunktet ikke ha en pensjon som rekker for å oppnå årsvisum. Vedkommende må kompensere underskuddet med innskudd som svarer til at han/ hun har en årlig inntekt på minst THB 800 000. De som ikke har rike familier som kan tre støttende til, vil tvinges tilbake til Norge - med lange helsekøer, og en sosial ramme som er betinget av innsatsfaktoren hos et antall offentlig ansatte hjelpere (i hvertfall hvis vi skal tro medienes reportasjer) som er altfor lavt i forhold til behovet). At voksne folk på denne måten fratas verdighet til å bestemme over egne liv, er trolig en krysning av linjen som verifiserer begrepet ”diktatorisk makt til en elitegruppering”. Ved reduksjon av netto utbetalt beløp med 15 % (for nordmenn som er skattemessig utflyttet fra Norge), sier det seg selv at den gamle/ uføre med lave eller middels pensjoner havner i en hengemyr av vanskeligheter. I januar 2009 ble det gitt forsikring om at de som hadde flyttet til land som Norge hadde skatteavtale med ikke ville bli rammet av kildeskatt (blant disse landene var Thailand spesielt nevnt) dersom skatteavtalen ga bostedslandet eksklusiv beskatningsrett. Dette sa finansminister Kristin Halvorsen til Stortinget den 2. januar 2009: - NTB skriver at forslaget vil ha konsekvenser for pensjonister bosatt i Spania, Thailand og Pakistan. Det er feil. Endringene vil ikke ha konsekvenser for pensjonister som er bosatt i land som Spania, Thailand og Pakistan så lenge nåværende skatteavtaler med disse landene ikke reforhandles. Norges skatteavtaler med disse landene avskjærer nemlig norsk beskatning av pensjonene til personer bosatt der, sier Halvorsen (jfr. ref. Stortinget 02.01.2009). Forarbeidet til loven om kildeskatt på pensjoner, Ot.prp. 20 (2008-2009) – inneholder beviselige uriktige opplysninger gitt til Stortinget, først av finansminister Kristin Halvorsen under Stortingsbehandlingen 02.01. 2009, senere i forklaringen av lovteksten, foretatt av ekspedisjonssjef Odd Hengsle/ lovrådgiver Omar G. Dajani. Når disse opplysninger kalles USANNE, må det sees i sammenheng med uttalelser/ informasjoner gitt i ettertid – som blir bygd på annet, feilaktig grunnlag. 1.5.OT.PRP. 20 – LOVEN OM KILDESKATT PÅ PENSJONER Loven om kildeskatt på pensjoner ble vedtatt av Odelstinget den 26. februar og Lagtinget den 06. mars 2009, og fremlagt for Kongen i statsråd samme dag. I nedenfor refererte e-post skriver ekspedisjonssjef Odd Hengsle og lovrådgiver Dajani (som begge senere fremstår som ”arkitekter” for Ot.prp. 20 (2008-2009) om kildeskatt på pensjoner) at lovforståelsen omkring kildeskatt for nordmenn bosatt i Thailand står fast inntil reforhandlinger om skatteavtalen er gjennomført: ”En intern hjemmel til å ilegge kildeskatt på pensjoner kan begrenses av skatteavtaler. Om Norge etter skatteavtale har frasagt seg retten til å skattlegge pensjonsinntektene til en person som etter skatteavtalen anses bosatt i den andre staten, står dette fast, selv om det blir innført intern hjemmel for slik beskatning. Etter gjeldende skatteavtale med Thailand har Norge frasagt seg retten til å skattlegge pensjonsinntektene til en person som etter skatteavtalen anses bosatt der. Forslaget vil derfor ikke ha konsekvenser forpensjonister bosatt i Thailand så lenge nåværende skatteavtale ikke reforhandles”. I proposisjonen (pkt. 6.1.) står det bl.a.: ”Retten til å leggje kjeldeskatt på pensjonar kan vera avgrensa gjennom skatteavtale mellom Noreg og den staten der pensjonsmottakaren bur. Dette er i stor grad gjort i gjeldande skatteavtaler ved at retten til å skattleggje pensjonar er lagd til staten der pensjonsmottakaren bur. I dei seinare åra har det norske utgangspunktet vore at retten til å skattleggje pensjonar skal vere delt mellom kjeldestaten og staten der pensjonsmottakaren bur. I alle høve går Noreg inn for at dei ulike pensjonane skal samlast i ein artikkel og bli handsama likt. For at pensjonsmottakaren skal reknast å bu i ein bestemt stat etter skatteavtale, må vedkomande vera busett der etter skattereglane der. Vedkomande må også reknast som busett der etter føresegnene i skatteavtala. Retten til å skattleggje pensjonar er lagd til staten der mottakaren bur mellom andre etter skatteavtalene med dei baltiske statane, Pakistan, Russland, Spania, Thailand og Tyskland (med enkelte unntak). I pkt. 7 er dette understreket med følgende setninger: Pensjon til den som er statsborgar av staten der han bur, og pensjon etter teneste i offentleg forretningsdrift, kan berre skattleggjast der vedkomande bur. Kommentarane tek opp problema som oppstår når pensjonen til ein bestemt person byggjer på både privat og offentleg teneste. Dei nemner at enkelte statar løyser dette ved å ha ein felles regel for pensjonar. Det er denne løysinga Noreg går inn for, jf. kapittel 6 ovanfor. Etter det vi har fått opplyst, er det Skattedirektoratet som den senere tid har vært pådriver i ”den nye forståelsen” av kildebeskatning av norske gamle og uføre, bosatt i Thailand. Dette er oppsiktsvekkende, da en fag-etat i Norge normalt er underlagt et departement. Enda mer oppsiktsvekkende blir dette faktum når dokumentasjonen sees i sammenheng med svarene som Skattedirektoratet gir på spørsmål fra Fremskrittpartiet – og som gjengis i proposisjonen. Vi viser til brev innkommet 23. januar 2009 med følgende spørsmål ang. Ot.prp. nr. 20 (2008-2009) fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe. (Spørsmål vedr. Ot.prp. 20 fra Fremskrittspartiet nr. 1 – 7). 1.Finnes det eksempel på land der bosatte norske pensjonister må betale mer skatt enn norske pensjonister bosatt i Norge? 2.Norske pensjonister bosatt i utlandet betaler vesentlig lavere skatt enn norske pensjonister bosatt i Norge. Kan statsråden gi en oversikt over hvor mye pensjonister bosatt i Spania, Sverige og Thailand sparer i skatt pr. år i forhold til den skatten de måtte betalt dersom de var bosatt i Norge? 3.Kan statsråden gi et anslag på hva det vil koste i reduserte skatteinntekter å redusere skatten for alle norske pensjonister bosatt i Norge til det de nivået de måtte ha betalt dersom de bodde i henholdsvis Spania, Sverige og Thailand? 4.Skatteavtaler tar noe tid å reforhandle. Når regner Finansdepartementet med at kildeskatt kan innføres for norske pensjonister i de ulike land der det bor norske pensjonister? Svar ønskes spesielt for Spania. 5.Hva vil økningen i skattebyrde for en pensjonist være i et ”worst case” etter innføring av kildeskatt? 6.Hvordan vurderer Finansdepartementet faren for dobbeltbeskatning av norske pensjonister som følge av innføring av kildeskatt? 7.Dobbeltbeskatning kan være til stor byrde for en norsk statsborger bosatt i utlandet, og dette er omtalt i proposisjonens avsnitt 6.2. Det kan i mange tilfeller gå årevis før de to landenes sentralskattemyndigheter har avgjort spørsmålet om beskatningsrett seg i mellom. I mellomtiden vil skattyter kunne oppleve krav om skatt fra begge stater, direkte i strid med skatteavtalens formål. Vil Finansdepartementet sørge for at norske ligningsmyndigheter er mer aktive overfor utenlandske skattemyndigheter for å unngå at skattytere dobbeltbeskattes, eller vil departementet la disse skattyterne ”seile sin egen sjø”? Svarene (nedenfor) gir en klar indikasjon på noe vi hele tiden har hevdet, nemlig at utredningen av denne saken er forhastet og usammenhengende. 1. Finansdepartementet har ingen oversikt over hvert enkelt lands regler for skattlegging av pensjoner. På generelt grunnlag må det likevel kunne antas at en god del land skattlegger personer bosatt der for pensjonsinntekter som i det norske skattesystemet ville vært skattefrie på grunnlag av skattebegrensningsregelen. Dette kommer av at den norske skattebegrensningsregelen er tilpasset norske inntektsforhold og norsk kostnadsnivå, som i verdenssammenheng ligger høyt. 2. Med hensyn til en sammenlikning av skattereglene i andre land med skattereglene i Norge viser jeg til svaret på spørsmål nr. 1. Jeg kan derfor heller ikke for de omtalte landene si noe generelt om hvor mye mer eller mindre norske pensjonister bosatt i disse landene betaler i skatt, sammenliknet med om de hadde bodd og skattet til Norge. 3. Som nevnt i spørsmål 2 har ikke Finansdepartementet slik oversikt over skattesystemene i de omtalte landene at det kan gi et presist svar på dette spørsmålet. For likevel å gi en antydning om hva det ville koste å redusere skatten for alle pensjonister bosatt i Norge, har departementet beregnet hvor mye det vil koste å redusere gjennomsnittlig skattesats for alle trygdede fra dagens gjennomsnittsskattestas på 16,2 pst. til hhv. 15, 10 og 5 pst. På usikkert grunnlag er provenytapet i 2010 ved en slik reduksjon anslått til: • Fra 16,2 til 15 pst: 3,5 mrd. kroner • Fra 16,2 til 10 pst: 17,6 mrd. kroner • Fra 16,2 til 5 pst: 31,8 mrd kroner 4. Det framgår av proposisjonen avsnitt 6.1 at mange norske skatteavtaler allerede i dag gir Norge adgang til å ilegge kildeskatt. Skatteavtaler der Norge er avskåret fra å ilegge kildeskatt, ville derimot måtte endres før kildeskatten kan anvendes overfor personer bosatt i vedkommende land. Skatteavtaleforhandlinger er uforutsigbare, både med hensyn til innhold og framdrift. En viss indikasjon gir det kanskje at Norge for eksempel i 15-årsperioden 1994-2008 undertegnet 23 nye avtaler og protokoller. Med en målrettet innsats mot en bestemt skatteavtalebestemmelse, kunne man antakeligvis nå over et slikt antall avtaler på noe kortere tid. I forhold til framforhandlete regler som skatteavtalenes kan man som nevnt ovenfor likevel ikke legge til grunn at Norge konsekvent ville få sin vilje. Noen avtaler ville derfor stå igjen med for eksempel ren bostedsstatsbeskatning. I denne sammenheng kan jeg nevne at Danmark prioriterer kildestatsbeskatning av pensjoner svært høyt i sine skatteavtaler, uten å ha oppnådd det med Frankrike og Spania. Danmark har derfor gått til det skritt å si opp skatteavtalene med Frankrike og Spania for å kunne gjennomfør kildestatsbeskatning av pensjoner overfor personer som bosetter seg i disse landene. 5. Når en norsk pensjonist er bosatt i et land som i skatteavtale med Norge har fraskrevet seg retten til å skattlegge vedkommendes pensjon, vil pensjonsinntekten være skattefri både i bostedslandet og i Norge så lenge Norge ikke ilegger kildeskatt på pensjoner. Slike personer vil få økt skatten sin fra 0 til 15 pst. av inntekten ved innføringen av kildeskatt. Kildeskatten foreslås innført blant annet for å tette slike hull i skattesystemet. 6. Regelverket til hinder for dobbeltbeskatning er omtalt i proposisjonens avsnitt 6.2. Der omtales tilfellene der det er en reell fare for dobbeltbeskatning, nemlig der Norge ikke har skatteavtale med pensjonistens bostedsland og der pensjonsinntekten har tilknytning til mer enn to stater. Jeg vil derfor nedenfor kun utdype hvordan det forholder seg når Norge har skatteavtale med pensjonistens bostedsland. Der det foreligger skatteavtale, vil skatteavtalen ha kriterier for hvor en person anses bosatt. Skatteavtalen pålegger bostedsstaten å hindre dobbeltbeskatning enten etter kreditmetoden eller etter unntaksmetoden. Etter unntaksmetoden skal bostedsstaten la være å skattlegge inntekter som kildestaten kan skattlegge i henhold til skatteavtalen. Etter kreditmetoden skal bostedsstaten ved skattleggingen av en bestemt inntekt trekke fra skatt som er betalt i kildestaten i henhold til skatteavtalen. Det har vært det norske utgangspunktet helt siden skattereformen i 1992 at dobbeltbeskatning unngås mest hensiktsmessig ved anvendelse av kreditmetoden. Alle norske skatteavtaler siden 1992 har bygd på dette prinsippet for Norges vedkommende og har blitt godkjent enstemmig av Stortinget. Etter kreditmetoden betyr ikke det forhold at en person etter skatteavtalene skal anses bosatt bare i en av to stater, og det forhold at bostedsstaten har plikt til å hindre dobbeltbeskatning, at vedkommende har rett til å bli skattefri i den ene staten. (Vår kommentar: SISTE SETNING I DETTE AVSNITTET ER FULLSTENDIG MENINGLØS !) 7. Skatteavtalenes bestemmelser om gjensidig overenskomst mellom de to statenes kompetente myndigheter skal sikre at statene legger til grunn en felles forståelse av skatteavtalene både generelt og i det enkelte tilfellet. Bestemmelsene om gjensidig overenskomst sikrer også at en skattyter som tar opp en sak om dobbeltbeskatning, får lagt til grunn den felles forståelsen for sine tidligere likninger, slik at dobbeltbeskatning unngås. Gjensidig overenskomst kan være nødvendig for å fastsette hvor en person skal anses bosatt når vedkommende etter de interne regler i to ulike stater anses bosatt i begge stater. Behovet for å fastsette hvor en person skal anses bosatt er der enten det innføres en kildeskatt på pensjoner eller ikke. De foreslåtte reglene om kildeskatt på pensjoner kommer som kjent til anvendelse kun der en person er emigrert etter intern rett, jf. kapittel 3 i proposisjonen. Gjensidig overenskomst vil i liten grad være nødvendig for å fastsette fordelingen av kildestatens og bostedsstatens beskatningsrett til enkelte inntektsarter som pensjoner. Innføringen av kildeskatt på pensjoner vil derfor ikke skape nevneverdig større behov for avklaringer gjennom gjensidig overenskomst. Med hilsen Kristin Halvorsen Vår understrekning av i siste punkt (pkt. 7) viser at finansministeren går til det utrolige skritt å sette til side paragraf 97 i Grunnloven – kravet om at ingen lov skal ha tilbakevirkende kraft ! Svarene fra finansminister Kristin Halvorsen, på vegne av regjeringen, viser MED ALL TYDELIGHET at loven om kildeskatt er fattet på sviktende grunnlag - og at begrepet forutseende er lagt ”på is”. Med så store svakheter i utredningssammenheng, ville saken normalt ha blitt avvist av et flertall i Stortinget og sendt tilbake til Finansdepartementet/ Skattedirektoratet for klargjøringer av disse essensielle spørsmålene. I Ot.prp. 20 (2008-2009) heter det blant annet: Internasjonalt er det vanleg at det er staten der vedkomande bur, som tek omsyn til skatteevna: Dette har gode grunnar for seg. Det er vanlegvis i den staten der ein person bur, at vedkomande har tilstrekkeleg inntekt og formue til at det er råd å ta omsyn til skatteevna ved å gi personlege letter og frådrag. I tillegg er det denne staten som har best oversikt over økonomien til vedkomande. Kjeldestaten vil normalt ikkje ha direkte tilgang til kontrollopplysningar om den som ikkje er busett der. I mange tilfelle vil kjeldestaten heller ikkje ha tilgang til slike opplysningar gjennom skatteavtale. Desse tilhøva gjer at kjeldestaten er lite skikka til å skattleggje dei avgrensa skattepliktige etter same reglar som gjeld for dei som bur der og har alminneleg skatteplikt dit. Den avgrensa plikta til å følgje reglane for allment skattepliktige som følgjer av fellesskapsretten, må sjåast på bakgrunn av at særleg den Europeiske Unionen inneber ein stor grad av integrering mellom medlemsstatane, og at ein der har reglar om utveksling av informasjon mellom medlemsstatane og om hjelp til innkrevjing av andre medlemsstatar sine skattekrav. Departementet kan ikkje sjå at denne regelen er egna til å gjelde overfor pensjonistar som bur utanfor EØS-området. Verifisering av forståelsen om kildeskatt på pensjoner for nordmenn bosatt i Thailand, skjedde deretter i form av rundskriv fra Finansdepartementet, skattelovavdelingen: - Skatteavtaler hvor Norge ikke har rett til beskatning av pensjoner: Noen av skatteavtalene som Norge har sier at det kun er landet pensjonisten nå er bosatt i som kan skattlegge pensjonen. Da vil ikke Norge ilegge kildeskatt. Norges skatteavtaler med blant andre Spania, Thailand og Pakistan er utformet på denne måten, ergo vil ikke pensjonister som bor der beskattes. Skattyter må selvsagt dokumentere hvor han eller hun er bosatt. Det skjedde ikke, ettersom den rødgrønne regjeringen satt med flertallet i både Odelsting og Lagting. Innføringen av loven om kildeskatt på pensjoner, viser med dette at regjeringen med finansministeren i spissen har snakket mot bedre vitende – og fått full oppbacking for sine bevisste (?) feiltolkninger fra Finansdepartementets fagfolk og Skattedirektoratets ledelse ! Dette er både skammelig og uverdig overfor de som rammes av denne form for utilbørlighet i forvaltningssammenheng. Det er jo verdt å merke seg at DE ØVRIGE PARTIGRUPPERINGENE STEMTE MOT FORSLAGET i både Odels- og Lagting. Vi vil også rette søkelys på det skriftlige spørsmålet Frp`s Gjermund Hagesæter overleverte finans-minister Kristin Halvorsen den 20.08.2009 og som ble besvart den 02.09. 2009 (selv om svarfrist for slike spørsmål er 6 dager...): Dokument nr. 15:1481 (2008-2009) Spørsmål Gjermund Hagesæter (FrP): Etter at de rød-grønne partiene vedtok å innføre kildeskatt for pensjonister bosatt i utlandet er det skapt forvirring hvorvidt dette vedtaket også vil omfatte pensjonister bosatt i f.eks. Thailand og Spania som Norge har skatteavtale med, eller om en innføring av kildeskatt her først forutsetter en reforhandling av skatteavtalen. Kan finansministeren snarest oppklare om regjeringen har planer om å pålegge kildeskatt også for pensjonister bosatt i f.eks. Thailand og Spania? Svar: Kristin Halvorsen: Våre skatteavtaler med blant andre Pakistan, Russland, Spania, Thailand og de baltiske stater legger i utgangspunktet beskatningsretten til bostedsstaten. For at skattyter skal bli skattlagt i tråd med dette, og dermed i utgangspunktet ikke bli berørt av innføringen av norsk kildeskatt på pensjoner fra 2010, må han dokumentere overfor norske myndigheter at han er i posisjon til å påberope seg det fritaket fra norsk beskatning som disse skatteavtalene innebærer. Dette innbærer for det første at skattyter må dokumentere at han skal anses bosatt i det andre landet etter skatteavtalen. Her vil det gjelde samme type dokumentasjonskrav som når skattyteren ellers vil påberope seg skatteavtalebestemmelser for å slippe norsk skatt. Kildeskatten på pensjoner gjelder kun for personer som er emigrert, så disse dokumentasjonskravene vil være godt kjent for den det gjelder fra den perioden etter utflytting da vedkommende fortsatt var bosatt i Norge etter skatteloven. For det andre må skattyter være klar over at bostedsstatsbeskatning er et utgangspunkt og en hovedregel, som det kan være unntak fra. I tråd med skatteavtalenes formål om å hindre dobbeltbeskatning og skatteunngåelse, har skatteavtalen med Thailand en spesiell klausul i artikkel 23 punkt 3 bokstav e) om at avtalens fritak fra norsk beskatning av inntekter ikke gjelder dersom pensjonen verken er skattepliktig eller beskattet i Thailand. I slike tilfeller kan Norge skattlegge, enten den interne hjemmelen er at vedkommende er skattemessig bosatt i Norge etter skatteloven eller den interne hjemmelen er de vedtatte reglene om kildeskatt på pensjoner. Dersom skatteavtalen ikke hadde hatt en slik bestemmelse, ville den gitt fritak fra norsk beskatning i større grad enn formålet om å hindre dobbeltbeskatning tilsier. Informasjon til publikum om detaljene i skatteavtalen med Thailand og praktiseringen av denne framover for norsk pensjon er beskrevet på Finansdepartementets hjemmesider i en artikkel skrevet av ekspedisjonssjef i Skattelovavdelingen, Thorbjørn Gjølstad, se www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dep/org/avdelinger/skattelovavdelingen/thorbjorn-gjolstad/kildeskatt-pa-pensjon-til-personer-som-e.html?id=573365. I den forutgående, mer generelle informasjon fra departementet og meg om saken om pensjonsbeskatning var det ikke naturlig å komme inn på slike detaljer i en enkelt av mange skatteavtaler. Det foreligger ingen motstridende informasjon fra departementshold i saken, og dermed heller ingen grunn til forvirring. Norge har om lag 80 skatteavtaler. Hver enkelt avtale blir presentert i detalj for Stortinget i Stortingsproposisjonene om samtykke til ikraftsetting av avtalen. Dette gjelder også skatteavtalen med Thailand. Avtalen ble fremmet for Stortinget i St.prp. nr. 13 (2003-2004) av Regjeringen Bondevik II, se www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stprp/20032004/stprp-nr-13-2003-2004-/3.html?id=138603. Overføringsbestemmelsen er beskrevet under omtalen av artikkel 23. Stortinget ga samtykke til ikraftsettingen av skatteavtalen på grunnlag av en enstemmig innstilling fra Finanskomiteen, se www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2003-2004/inns-200304-058/. Skatteavtalen med Spania innholder ikke en slik spesiell klausul som i avtalen med Thailand. Pensjonister i Spania kan derfor være fritatt for norsk kildeskatt selv om Spania ikke skattlegger pensjonen. I praksis har Spania skatteplikt for visse pensjoner fra Norge til bosatte der, men ikke for alle typer pensjoner. Uansett dette blir altså ikke norsk kildebeskatning aktuelt for de dokumentert Spania-bosatte fra 2010. Finansminister Kristin Halvorsens svar står i grell kontrast til det hun selv opplyste for Stortinget den 02. januar 2009 – og som andre politikere i den rødgrønne regjeringen siden har forfektet; nemlig at motstridende informasjon har skapt forvirring i saken (bl.a. Marianne Aasen, Arbeiderpartiet og økonomisk rådgiver i Arbeiderpartiet Tanja Ustvedt): (sitat Ustvedt; Hei, Jeg beklager det dersom jeg har bidratt til å skape forvirring om kildeskatt på pensjoner som utbetales til personer som er skattemessig utflyttet til Thailand). Finansministererens svar på spørsmålet fra Gjermund Hagesæters er derfor mildt sagt uforståelig ! Henvisningen til artikkel artikkel 23 punkt 3 bokstav e) om at avtalens fritak fra norsk beskatning av inntekter ikke gjelder dersom pensjonen verken er skattepliktig eller beskattet i Thailand, er både misforstått - og er direkte uforstandig. Artikkel 23 kommer ikke til anvendelse når det gjelder pensjon, fordi denne artikkelen bare gjelder inntekt som kan skattlegges i begge kontraherende stater. Pensjon skal som allerede nevnt ikke skattlegges i begge kontraherende stater, jfr. artikkel 18. Artikkel 4 i de ulike skatteavtalene (artikkel 3 USA) er forøvrig relevant for vurderingen. Har man fast bolig kun i det ene landet, så er det der man er bosatt etter skatteavtalen (jfr. Høyesteretts dom i den såkalte Sølvik-saken). Når det gjelder skatteavtalen mellom Norge og Thailand, så er altså artikkel 18 helt klar på at pensjonen skal skattlegges i Thailand, og bare der. 2.0 ENDRING AV FORSTÅELSE OT.PRP. 13 (2003-2004) – SKATTEAVTALEN MELLOM NORGE OG THAILAND, OG OT.PRP. 20 (2008-2009) – LOVEN OM KILDESKATT PÅ PENSJONER Ettersom svarene fra finansministeren/ Finansdepartementet var så klare, var det grunn til å undre seg over behandlingsform og byråkratisk forklaring i redegjørelsen av 9. juli 2009. Skattedirektoratet v/ underdirektør Elisabet Landmark plutselig dukket opp med direktoratets nye tolkning av Ot.prp. 13 (2003-2004) skatteavtalen mellom Norge og Thailand – og en helt ny versjon av deler av Ot.prp. 20 (2008-2009); Loven om kildeskatt på pensjoner den 09. Juli 2009. ” En pensjonsmottaker som mener at han har krav på lavere skatt eller skattefritak etter reglene i en skatteavtale, må ta kontakt med skattekontoret og dokumentere at han er skattemessig bosatt i det andre landet. Når bare en del av pensjonen er unntatt fra beskatning i Norge må det også legges frem dokumentasjon som viser hvor stor del av pensjonen som ikke skal beskattes i Norge”. Denne forståelsen av Ot.prp. 20 (2008-2009) bryter fullstendig med den opprinnelige teksten i proposisjonen og trår over grensen fra misforstand til grov uaktsomhet i forvaltningssammenheng. Betraktningen blir spesielt ille når avsnittene om skatteavtalen mellom Norge og Thailand belyses av underdirektøren: Skatteavtalen med Thailand Det følger av artikkel 18 i skatteavtalen mellom Norge og Thailand at pensjon bare skal beskattes i det landet mottakeren er bosatt. Når en norsk pensjon er skattepliktig i Thailand etter denne bestemmelsen, skal Norge unnta pensjonen fra beskatning. Her står et punktum – og Skattedirektoratet har såvidt vi kan se valgt å innføre egen forståelse av Ot.prp. 13 når underdirektør Landmark videre sier at : Skattefritaket i Norge er imidlertid begrenset til den inntekt som faktisk er beskattet i Thailand når det følger av skattereglene i Thailand at det bare er det beløp som er overført til Thailand, som er skattepliktig. Se skatteavtalens artikkel 23 nr. 3 e. Emigrant1 hevder at den juridiske forståelse av artikkel 23 nr. 3 e blir fullstendig misoppfattet av denne underdirektøren. Hun innfører dermed en forståelse som er i strid med grunndokumentet som er undertegnet med Kongens segl i statsråd ! Vi siterer videre fra hennes brev til Emigrant1 - som viser at hun ikke har korrekt oppfattelse av hvorledes utstedelser av offentlige dokumenter skjer i Thailand, og hvilke instanser som følger opp hverandre: ”For at en person skal kunne kreve at pensjonen unntas fra beskatning i Norge etter skatteavtalens artikkel 18, må han dokumentere at han er skattemessig bosatt i Thailand etter skatteavtalens artikkel 4 nr. 1. Han må da legge frem et Certificate of Residence fra thailandske skattemyndigheter der det uttrykkelig fremgår at de anser ham for å være skattemessig bosatt i Thailand etter skatteavtalen. Bekreftelsen må vise til skatteavtalen med Norge. For mer informasjon om Certificate of Residence fra thailandske skattemyndigheter viser vi til www.rd.go.th/publish/21974.0.html En person som kan dokumentere at han skal anses bosatt i Thailand etter artikkel 4 i skatteavtalen, skal ikke beskattes i Norge for den delen av den norske pensjonen som faktisk er beskattet i Thailand. Det må derfor også fremlegges dokumentasjon som viser hvor stor del av den norske pensjonen som er beskattet i Thailand”. Her presterer underdirektør Landmark en selvopphøyelse (av skatteetaten) som grenser til det utålelige ! I beste fall dreier seg om en total misoppfatning av hvorledes det thailanske byråkrati er bygd opp, i verste fall er dette et ”politisk forsøk” på å hevde sannheter som ikke hører hjemme i virkelighetens verden ! ”Certificate of Residence” er normalt et dokument som enhver utlending skal fylle ut for å oppnå rett til å oppholde seg i kongeriket Thailand. Dokumentet oppbevares av thailandske immigrasjonspoliti-myndigheter Dette dokumentet har til d.d. vært holdbart for å bli anerkjent som skattemessig utflyttet fra Norge, og har vært godtgjørende for thailandske myndigheters forståelse av innflyttere, det være seg for kortere eller lengre tid.. Det skulle være unødvendig å minne om at politimyndigheten (Immigration Police) er førsteinstans i Thailand ved opphold i landet. ”Certificate of Residence” som underdirektør Landmark henviser til i beskatningssammenheng, tilkommer på et lavere instansledd – og omfatter saker som angår næringsaktivitet og annen inntekt fra arbeid (beskatning) i Thailand. Dokumentet fra Immigration Police viser faktisk at en person er skattemessig bosatt i Thailand etter skatteavtalen ! Lavere instansledd sørger for gjennomføring av eventuelle skattetrekk – gjennom det faktum at Immigration Police gjennom sin utstedelse av oppholdstillatelser besitter nødvendige opplysninger om inntekts- og/eller pensjonsforhold for utlendinger som tar bopel i kongeriket Thailand. Pensjonsopplysninger skal, ved søknad om opphold i landet, fremlegges i sin helhet – og påtegnes og stemples av (for nordmenns vedkommende) den norske ambassade eller konsulat. Uvitenheten hos Skattedirektoratet/ Finansdepartementet i Norge er altså total om hvorledes det thailandske oppholds- og skattesystem fungerer ! Dette instansleddet (Skattedirektoratet) ble plutselig plassert over Finansdepartementet og finansministeren i svaret Emigrant1 mottok 9. juli d.å. – noe vår organisasjon fant så påfallende at vi utba en forklaring på følgende: Hvorfor skal personer som er skattemessig bosatt i Thailand, betale skatt i Norge på den delen av pensjonen som ikke beskattes i Thailand ? I en del skatteavtaler gis ikke Norge rett til å skattlegge pensjoner: I enkelte skatteavtaler er det bare bostedslandet som kan skattlegge pensjonen. Da kan Norge ikke ilegge kildeskatt, skriver underdirektør Landmark 09. juli 2009: Dette gjelder blant annet skatteavtalene med Spania og Pakistan. Hennes, og Finansdepartementets forståelse av skatteavtalen med Thailand er plutselig dramatisk endret, ved at Thailands skatteavtale er fjernet fra det som tidligere er opplyst fra Finansdepartementet, finansministeren m.fl. ! I denne internasjonalt inngåtte avtalen som trådte i kraft fra 01.01. 2004 er det hevet over tvil at artikkel 18 gjelder for pensjoner - og at beskatning av disse kun kan skje i mottakerlandet. Annen forståelse kan bare skje ved reforhandlinger av avtalen – og dette kan tidligst skje 01.01. 2014 – i og med at avtalen løper med 5-års intervaller ( skatteavtalen mellom Norge og Thailand). Revenue Departement (Thailands svar på Skattedirektoratet / Finansdepartementet) kan utstede et sertifikat som omhandler innbetalt skatt/ avgifter, men dette dokumentet omhandler normalt ikke pensjoner – men lønnsinntekter innen en rekke bransjer. Dokumentet utstedes for å bekrefte overfor andre lands myndigheter at pengene som tas i bruk i Thailand, er innført etter internasjonale lover og forordninger ! Det skal imidlertid ikke stikkes under stol at en norsk forening i Thailand tidligere i år satte i verk en storstilt aksjon for å få sine medlemmer til å reise til Revenue Departement i Chonburi for å få refundert innbetalt skatt i Norge - penger som norske skattemyndigheter har/ hadde tatt beslag i fra nordmenn som hadde reist ut av landet med uoppgjorte skatte- og avgiftssaker. Dette faktum rettferdiggjør imidlertid ikke innføring av en generell ”kildeskatt på pensjoner” i det format som regjeringen/ Finansdepartementet/ Skattedirektoratet har gitt signaler om å gjennomføre. I og med at kildeskatten i sin form er særdeles uheldig for beskatning så lenge dette er en ”flat skatt” på 15 %, har den fått en rekke utilsiktede virkninger som vi ber Sivilombudsmannen klargjøre overfor embedsverket og våre finanspolitikere. Vi ber også om at Sivilombudsmannen klargjør overfor Finansdepartementet at postulatene i utredningen som ligger til grunn for Ot.prp. 20 inneholder en rekke alvorlige feil. Blant annet påstås det at nordmenn som kommer på ferie til hjemlandet har rett til helsetjenester på lik linje med innbyggere som ikke har tatt skattemessig utflytting. Emigrant1 ber også om at Sivilombudsmannen gir en beskrivelse av, og vektlegger kravet om at emigranter skal/ skulle selge unna alt av eiendom/ bosteder i Norge for å godkjennes som skattemessig utflyttet. De som har emigrert ut fra denne forutsetning, har blitt forledet til å tro at de dermed ikke lenger måtte skatte til Norge, ogat de nå tvinges tilbake til siden pensjonene de mottar blir for lave til å kunne gi dekning for helårs-visum i oppholdslandet. Vi håper og tror at dette medfører at Sivilombudsmannen anser denne saksbehandlingen som et brudd på grunnlovens 97, ved at de de som rammes av kildeskatten tvinges tilbake til Norge siden pensjonene de mottar blir for lave til å kunne gi dekning for helårs-visum i oppholdslandet. En stor del av disse menneskene har brukt sine penger (etter salg av boliger i Norge i tidligere år) til investeringer i leiligheter/ hus i sine nye bostedsland – og er dermed ikke i stand til å skaffe seg egen bopel ved returnering til Norge. Markedet for salg av boliger i vårt ”eksempelland” Thailand er for tiden så dårlig at det ikke lar seg gjøre å realisere boliger til akseptable priser. Resultatet blir at gamle og uføre tvinges tilbake til Norge uten bosted og minimumskapital som er tilstrekkelig for å skaffe seg et eget, egnet husvære. Dette faktum kan våre politiske myndigheter umulig ha brukt tid til å orientere seg om. Et annet moment, er den sosialpolitiske siden ved den nye tolkningen av Ot.prp. 20 (2008-2009) (jfr. forklaringsmodellen fra underdirektør Elisabet Landmark) – hvor gamle og uføre mennesker med nedsatt mental og fysisk førlighet pålegges å føre sine skattesaker overfor to vidt forskjellige skattesystemer. Kostnadene ved bruk av off. godkjent tolk, advokater, godkjent oversettingsbyrå etc., er så store at gamle og uføre ikke har sjanser til å oppfylle regelverket som Emigrant1 har fått skissert fra Skattedirektoratet. I tillegg må det nevnes at Thailand er et land i utstrekning som Norge og med et flateinnhold som Frankrike. Bangkok (som har hovedsete for Revenue Departement) er dessuten en av verdens største byer, med et nesten uoverstigelig trafikalt kaos. Gamle mennesker med nedsatt hukommelse, eller uføre med nedsatt førlighet (mange norske rullestolbrukere er i dag bosatt i Thailand) vil bli stilt overfor umulige oppgaver. Etter det vi har brakt i erfaring, er det kun ved RD`s kontor i Chonburi at det finnes tjenestemenn med engelskkunnskaper på et adekvat nivå – men de kan ikke delta i en diskusjon om skatterettigheter i Norge kontra Thailand. I den øvrige del av Thailand (til og med ved RD`s kontor i Surat Thani som dekker Phuket området, ca 300 km unna, er engelskkunnskapene ikke til stede hos saksbehandlerne). Avstanden fra Phuket til Bangkok er forøvrig ca. 1000 km ! Det reelle resultatet for gamle og uføre blir dobbeltbeskatning – noe de færreste har mulighet til å klare. Finansminister Kristin Halvorsens kunnskap om denne virkeligheten ser ut til å være totalt fraværende når hun påstår at ”gjennomføringen av kildeskatt på pensjoner i Thailand vil være en enkel innkrevingssak for norske og thailandske skattemyndigheter”. Vår forståelse av Sivilombudsmannens oppgave har vært, og er, å hindre at overgrep som de vi her beskriver, skal kunne finne sted. Bare mennesker som mangler kunnskaper om virkeligheten utenfor Norges grenser, kan unnlate å skjønne hvilken grad av umoralske forordninger som innføres fra årsskiftet når kildeskatten på pensjoner settes ut i livet. Med dette ber vi om at Sivilombudsmannen umiddelbart griper tak i denne saken – ut fra de påviste uregelmessighetene vi fremsetter i dette brevet. Med vennlig hilsen Emigrant1 Webjørn Engesrønning leder | 
